Skulderplager? Vanlige årsaker og hva som kan gjøres

skulderplager

Når du nok en morgen våkner opp på en vond skulder med et grynt, er det gjerne tre spørsmål du spør deg selv: Hvor kommer egentlig plagene fra? Hvordan blir jeg kvitt det? Er det dagen for utredning?  

Anatomien i skulderkomplekset er fasinerende, omfattende og en smule avansert. Den består av selve skulderkapselen rundt skulderkulen, skulderblad, kragebein som fester brystbeinet til skulderbladet, ribbein, ryggsøylen, slimposer samt alle musklene og andre bløtdelsstrukturer som holder dette sammen. Det er også verdt å nevne at nervene som gir signaler til muskulatur i skulderen, stammer fra nakken og den såkalte «Brachioplexus». At smertene i skulderen faktisk stammer fra selve skulderen kan være tilfellet, men er ingen selvfølge.

anatomien

Hvor begynner jeg?

En sentral tanke er først å kartlegge mulige årsaker til plagen:

  • Sover jeg som oftest på den ene siden i en bestemt stilling?
  • Er det overbelastende faktorer i hverdagen som kan modifiseres?
  • Kan det stamme fra en tidligere skade som forverrer tilstanden?

 

Vanlige årsaker:

Slimposebetennelse

Vi har ni slimposer (kalt Bursa på fagspråket) i skulderen. De er som små puter med væske for å redusere friksjon ved ledd og muskelfester. Traumer eller langvarig irritasjon av disse kan gi slimposebetennelser, kalt bursitt. En vanlig årsak til irritasjon utenom traume er stram Supraspinatus mot Acromion (gjerne google og lær deg anatomi av skulderen). Repeterende arbeid over hodet, f.eks. maling, elektrikerarbeid mm. utgjør innover rotasjon av skulder og lar overnevnte strukturer mulig klemmes eller gnisses som kan resultere i en slimposebetennelse. Acromion er en anatomisk bendel hvor muskler fester seg. En medfødt vinkel på denne kan variere som også kan spille inn for økt plassmangel i skulder. 

Ellers kan det å lene seg gjentagende mot skulder eller sove ensidig på skulder være innvirkende på en allerede påbegynnende prosess. 

Nerve i klem

Brachioplexus er et nettverk av nerver som gir signaler til muskulatur og hud til skulder og resten av armen. Disse nervene stammer fra den femte nakkevirvelen, Cervical fem, til den øverste brystryggsvirvelen, Torakal en. Prolaps i nakke kan gi trykk på nerven, såkalt nerverotsaffeksjon, i deler av nervene til skulder. En kan da oppleve nummenhet eller redusert kraft i skuldermuskler eller ubehag ned i arm. I slike tilfeller bør det oppsøkes kiropraktor, manuellterapeut eller andre fagpersoner i feltet for vurdering. 

Aktive triggerpunkter eller stram muskulatur

Triggerpunkter er punkter på muskulatur som kan gi strålende smerter ut ifra området. Stramme muskler gir gjerne ubehag ettersom sensitiviteten i hud og selve muskelen kan øke. Dette gjelder også gjerne i et større område ved at muskler lokalt kan påvirke andre muskler og vev andre steder. Muskler tåler en del helt til de eksempelvis blir overbelastet ved feilstilling over tid. 

Massasje, fysioterapi eller nålebehandling er noen behandlingsformer som kan virke effektivt mot dette. I tillegg er kontrollert opptrening av musklene ofte også anbefalt innenfor smertegrensene for et mer stabilt resultat. 

Bløtdelsskade

Bløtdeler er de myke strukturene som muskler og muskelfester (sener), ligamenter som holder bein på plass, brusk og slimposer. 

Her er omfanget varierende. Idrettsskader kan komme snikende på eller akutt. Delvis eller total avrivning av selve muskel eller muskelfestet er ikke uvanlig.    

I disse tilfellene kan en snarlig time hos fysioterapeut for ultralyd være fordelaktig for å visualisere omfanget av skaden. Andre terapeuter kan også være aktuelle for en klinisk vurdering. 

Traumer

Eldre traumer ved overnevnte anatomistrukturer i skulder kan gi senskader ved langtids feilbelastning. Operasjoner ved brudd eller avrivninger kan skape arrvev og stivhet som kan påvirke lokalt eller i området rundt skulder. Ved avrivninger eller annen skade som resulterer i en ustabil skulder, bør ofte rolig og kontrollert opptrening utføres for økt støtte i området. Dette kan fysioterapeuten hjelpe med. Traume av kragebein, brystkasse, ribbein, eller skulderblad kan alle ha større påvirkning av skulderen for senplager. Labrum, som er en ring av bindevev rundt selve skulderkulen (kapsel), kan også få rifter som kan påvirke bevegelsesmønsteret. Rifter kan skape problemer eller løsne der operasjon potensielt er indikert. Kapsulitt er når denne kapselen mot skulderleddet bli langvarig betent og stiv, også kalt «Frozen shoulder» (frossen skulder). Denne er seig og kan henge igjen i ett til tre år selv om enkelte kan merke symptomer ti år etter. Noen opplever samme problematikk på motsatt skulder når den første siden avtar. For disse diagnosene kan behandling og styrketrening hjelpe på symptomene for en enklere hverdag. En sjekk hos fysioterapeut, kiropraktor eller andre terapeuter med erfaring på skulder kan være en fordel for å gradere skaden. 

Lyd i skulderen?

Dersom du hører en klikkelyd, dunkelyd eller knasing i skulder er det sjelden grunn til bekymring, spesielt uten smerter. Er det ubehag ved lyd er det en idé å sjekke det opp hos en behandler. Lyd kan indikere et stramt muskelfeste eller annet bindevev som beveger seg over en benstruktur eller i forhold til hverandre. Alle muskler er festet på bein og utsetter ikke nødvendigvis strukturene. Brusk gir ofte en knaselyd som smågrus på avveie, og trenger heller ikke være av bekymring. 

Overbelastning? 

Hvis overbelastning er en kjent årsak, bør dette modifiseres snarest. Ved stillesittende arbeid på data er bedret ergonomi taktisk. Små endringer på mus- og tastaturbruk ved håndledd, albue og skulderposisjon er en god start. Gode og varierte sittestillinger er neste steg. Videre er å strekke seg litt i mindre pauser en undervurdert sak. Enkle mobiliseringsøvelser, tøyning eller styrkeøvelser for nakke, rygg, skuldre og armer en også en god investering. Problemet er at det må gjøres. Igjen og igjen. Det er her mange detter av, da de ofte glemmer motivasjonen om hvorfor de startet, nettopp når plagene forsvinner. Ofte kommer plagene tilbake på et tidspunkt og det er ofte da greit med litt ekstra kunnskap. 

Når brukes røntgen, MR eller ultralyd i skulder?

  • Vi vil best visualisere knokkel-anatomi, brudd, dislokasjoner eller slitasje/forkalkninger gjennom røntgen. Godartet og ondartet kreft kan også ofte plukkes opp.
  • MR benyttes for å gradere skader i bløtdelstrukturer som muskler og senefester, ligamenter, slimposebetennelser eller andre mer alvorlige tilstander. Ulempen er opp til to måneders ventetid for ordinære timer. 
  • Ultralyd hos fysioterapeut blir ofte benyttet generelt for skader i skulder, men uten ventetid. Her kan man se betennelser, avrivninger eller andre skader i muskler og bløtdelstrukturer. 

Skrevet av:

Picture of Mikal Dyrstad

Mikal Dyrstad

Mikal er kiropraktor og personlig trener hos Norklinikken avd. Sandnes.

Tilbakemeldinger fra våre kunder